Hvorfor vi er i Afghanistan

I løpet av de seks årene som har gått siden to fly raste inn i World Trade Center i New York har vi vært i en konstant krig mot terrorisme. En krig som ikke startet 11. september 2001, men har røttene sine langt tilbake i tid. Helt fra gisseltagningen av amerikanske diplomater i Teheran, Iran til den horrible dagen for seks år siden. I mellomtiden har det vært bombinger mot vestlige installasjoner f. eks Beirut, ambassadebombingen i Tanzania og ikke minst angrepet mot U.S.S Cole utenfor Yemen. Dette er konkrete terrorhandlinger som har påført store sivile tap og satt tilbake fredsbevarende operasjoner.

De fleste av oss vet nøyaktig hvor vi var, hva vi gjorde og hva vår reaksjon var den horrible 11. september 2001. TV’en viste bildene av de to bygningene som raste om og om igjen. Det var allerede klart etter at det andre flyet kolliderte med WTC at dette var ingen ulykke, dette var en terrorhandlingen av den verste sorten. Terrorister hadde angrepet uskyldige for å fremme sitt budskap om frykt og undertrykkelse. Hele verden stod felles og fordømte denne terrorhandlingen. Hvem er det som har sunket så lavt at de dreper 3 000 uskyldige mennesker på én dag? Er det de samme som spredde frykt og undertrykkelse en varm 8. august i 1998 i byen Mazār-i Sharīf nord i Afghanistan? Hvor de gikk løs på en seks dager lang skyteorgie og drepte over 8 000 innbyggere? Samtidig som de forbød begravelse? Noe som strider i mot Koranen (en begravelse skal finne sted rett etter at en person dør.) Med DE mener jeg grupperingen Taliban.

Taliban har erklært folkegruppen Hazara i Afghanistan som ”ikke-muslimer” og derfor skal utryddes. I byen Mazār-i Sharīf utgjorde nemlig Hazara majoriteten av befolkningen og derfor var utryddingen legitim i Talibans øyne.

Hjemme i Norge har venstresiden gjort det til sin fanesak at norske soldater, som kjemper for et fritt og demokratisk Afghanistan, skal hjem. Sosialistene vil kutte alle militære bånd og la de humanitære organisasjonene stå alene i sin kamp for å helbrede et sykt land. Fra SV til langt ut på en ytterste venstre fløy skriker alle at dette er President George W. Bush sin krig. Hans forsøk på å spre amerikansk imperialisme og skape død og fordervelse… hallloooo! Hvor har sosialistene gjemt seg de siste årene? I en hule sammen med Osama? Her er det snakk om å frigjøre en nasjon fra undertrykkelse, gi jenter en mulighet til å gå på skole, ytringsfrihet og religionsfrihet. Alle tingene dere rødstrømper tar for gitt vil en samlet koalisjon av land innføre. En koalisjon som ble dannet av FN i et forsøk på å ikke lage et nytt Rwanda.

Partiet Rødt har hittil kommet med det krasseste utspillet om vår deltagelse i frigjøringen av Afghanistan:
«Vi ønsker ikke at liv skal gå tapt. Men danskene er en del av okkupasjonen og må sånn sett være forberedt på å sette sitt liv på spill. Det gjelder også de norske ISAF-soldatene som tjenestegjør i Afghanistan (Intervju. NRK 27. juli 2007)»
går jeg i flint. Her støtter de terrorregimet til Taliban og oppfordrer til drap på norske soldater. Fordi de ikke klarer å se lyset i enden av tunnelen mener de det ikke finnes. Vi hørte de samme kritikerne under frigjøringen av Kosovo, Montenegro og Serbia fra Jugoslavia, men nå har de stilnet. Den siste konflikten har mange av de samme likhetstrekkene som ISAF (International Security Assistance Force) møter i Afghanistan, men nå er de samme kritikerne like PR-kåte som en hund under løpetiden.

Støtt våre styrker i utlandet som fremmer demokrat, valgfrihet og toleranse. Dersom du ikke stiller deg bak våre styrker kan du stille deg foran.